Systemendringer for sikre en bærekraftig og rettferdig handel

WTO skal bidra til en mer rettferdig og åpen handel mellom medlemslandene. Likevel finnes det en rekke utfordringer knyttet til representasjon og prioriteringer (interessekonflikt) i forhandlingene. De største økonomiene, ofte land i det globale nord, stiller sterkest i WTO, og det er de som setter mange av premissene i handelspolitikken. Såkalte «greenrooms» blir i større og større grad brukt i WTO. Det vil si at noen land fremforhandler en avtale, før den presenteres til de øvrige medlemslandene. Dette fører til en handelspolitikk hvor de største økonomiene får mer og mer makt, på bekostning av de landene som stiller svakest.

De største økonomiene har nemlig interesse av å opprettholde maktbalansen i handelspolitikken, fordi de tjener på det. 

WTOs handelsavtaler innebærer strenge bestemmelser og krav som skal gjelde for alle medlemslandene. Dette er til tross for at de såkalt minst utviklede landene, WTOs kategorisering av de svakeste økonomiene, har manglende forutsetninger for å oppfylle disse kravene. I tilfeller hvor de minst utviklede økonomiene unntas bestemmelsene, er disse unntakene ofte tidsbegrenset, slik at de etter noen år må følge de samme kravene som resten av medlemslandene. Dette er til tross for at forutsetningene for å oppfylle kravene ikke har endret seg. 

WTO fremmer en politikk som ser på økt handel som et mål i seg selv, ikke et middel. Dette bidrar til et jag etter evig økonomisk vekst, noe som ikke er forenelig med jordas bæreevne. Vi ønsker et system der handel er et middel for rettferdig velferd. Vi ønsker at handel skal fremme sosiale behov og være forenlig med naturens tålegrense. I en verden med økende utfordringer knyttet til ressurstilgang og fordeling er det ikke rom for evig vekst i handelen.