Hva kjennetegner et godt økonomisk system?
Virkelighetsoppfatning
Et godt økonomisk system må være bygget på en virkelighetsoppfatning som tar innover seg essensen i eksistensgrunnlaget vårt, nemlig selve økosystemet vi er en del av.
I dagens system finnes et unaturlig skille mellom økonomien og naturen vi er en del av og er avhengige av. Dette innebærer en oppfatning om at økonomisk vekst er mulig innenfor naturens tålegrense, og at vekst betyr det samme som utvikling.
Videre må vi anerkjenne at det ligger i menneskets natur å være drevet av samarbeid, relasjoner og gjensidig avhengighet. Dette står i kontrast med en dominerende teori i økonomifaget om at vi hovedsakelig er drevet av egoisme og konkurranse.
Redistribusjon
I et nytt økonomisk system må vi ha rettferdig fordeling som en grunnpilar. Dette betyr ikke at alle skal ha nøyaktig samme inntekt eller mengde ressurser til disposisjon. Forskjellsgapet må reduseres drastisk for at systemet skal bevare et levelig miljø og klima og bidra til vårt sosiale fellesskap. Derfor må vi ha redistribusjon.
Jo rikere man er, jo høyere miljøbelastning står man for. Ved å sette øvre grenser for rikdom og ha solide velferdsordninger, kan man dekke grunnleggende behov uten økonomisk vekst. En demokratisk forvaltning av ressurser gir en mer effektiv ressursbruk, som til syvende og sist kommer hele fellesskapet til gode. Privat opphopning av rikdom og ressurser er et grunnleggende demokratisk og sosialt problem. Dermed kan miljø- og ulikhetsproblematikken delvis løses med samme grep – et tak på rikdom, og redistribusjon.
Arbeid
Formålet med arbeid i et godt økonomisk system er å fylle roller det er behov for på en måte som er meningsfull for individet. All økonomisk aktivitet må bidra til de overordnede målene for økonomien – å skape gode liv for mennesker og ta vare på hele det globale økosystemet. Arbeidslivet må sees i en helhetlig sammenheng med resten av vår tilværelse. Hva vi generelt verdsetter i et liv, er sentralt for utformingen av arbeidslivet.
I dagens system benyttes, i mange tilfeller, bedrifter av eierne som en måte å få mest mulig avkastning på investert kapital. Bedrifter som har profitt som hovedmålsetning bidrar til hensiktsløs økonomisk vekst og overforbruk. I tillegg legges et stort press på arbeidere i form av krav til produktivitet og tidsbruk på arbeidsplassen. For mange går dette utover muligheten til å ha tid og energi til andre ting de verdsetter. Hva slags verdiskapning vil vi som fellesskap prioritere?
I et godt økonomisk system vil alle jobber bidra til fellesskapets beste. Det vil si at jobber skapes i sektorer der det er behov for ressurser, mens økonomisk aktivitet som er miljøødeleggende eller bidrar til hensiktsløs økonomisk vekst, må settes til side. Samtidig må arbeidslivet utformes slik at det bidrar til et godt liv for arbeidere. Gode arbeidslivsordninger er viktig for å skape et trygt arbeidsliv for mennesker og miljø.
Vi må tenke nytt om arbeidets rolle i samfunnet. Hadde det ikke vært fint om man kunne bruke tiden sin på å gjøre noe meningsfylt i stedet for å være tvunget til å ta seg lønnsarbeid, uansett hvor lite mening man finner i arbeidet eller stor skade det har på miljøet? Da kan man også redusere presset knyttet til å få seg et arbeid som definerer din identitet og øker din status.
Det finnes allerede mange bedrifter som driver med formål om å bidra til det felles beste, i stedet for å maksimere overskuddet til aksjeeiere. Kooperativer og bedrifter som er eid av arbeiderne har ofte som formål å bidra til lokalsamfunnene sine. Et kooperativ, også kalt samvirkelag, er en sammenslutning av forbrukere som omsetter og eventuelt produserer varene de selv kjøper. I arbeidereide bedrifter, går overskuddet tilbake til arbeiderne og eventuelt driften. Medeierskap står i kontrast til bedrifter som blir benyttet av eierne som en måte å få mest mulig avkastning på investert kapital.
Vi må tørre å tenke stort, og skape systemendring på mange måter samtidig. Hva slags arbeid trenger vi? Hvilken plass skal arbeid ha i samfunnet vårt? Hvilke sektorer kan vi med fordel ta ut av markedsøkonomien? Hvordan kan markedet reguleres for å minske miljøødeleggelser og tilrettelegge for bedrifter som bidrar til fellesskapet? Hva verdsetter vi, og hvordan kan vi forme arbeidslivet etter dette?
Produktet
Å forlate denne konsumerismen handler ikke bare om endring av individuelle vaner. Det vi trenger eromfattende politiske tiltak og bedre reguleringer. Vi trenger reguleringer for hva og hvordan man kan utvinne, produsere og markedsføre. I tillegg trenger vi transparente selskaper. Vi må snakke om hvordan vi verdsetter produkter, og vi må fremme ansvar i produksjon og forbruk.
Det er på tide å ta tak i framtida vi ønsker oss, og stille myndigheter og produsenter til ansvar for hvordan vi bruker jordas ressurser. De negative sidene ved høyt forbruk og materiell velstand gjør at vi må bremse og finne alternativer. Slik kan vi begynne å utvikle fremtidens samfunn med velstand uten vekst!
Del artikkelen:
Bli medlem av Spire!
Merk med e-postadresse og fødselsdato.