En energisektor for mennesker og miljø
Produksjon og bruk av energi er helt sentralt i samfunnet vårt. For at vi skal kunne ha et samfunn som tilbyr god livskvalitet til alle, samtidig som vi tar vare på miljøet, trenger vi å tenke nytt om forbruk og produksjon av energi.
Strømforbruket må reduseres og energiproduksjonen omstilles. Det innebærer en planlagt utfasing av oljeindustrien i Norge, uten å gå på bekostning av arbeidernes rettigheter og behov for økonomisk trygghet. Her vil vi gå inn på hvordan idealet om et vekstfritt samfunn kan rettlede utviklingen for energisektoren.
Energiforbruket reduseres og effektiviseres
Først og fremst må energiforbruket ned. En reduksjon og effektivisering av strømforbruket behøver et bredt utvalg tiltak. Å effektivisere strømbruk vil si å innføre tiltak som reduserer strømforbruket samtidig som man får samme ytelse som ved et høyere forbruk. Eksempler på dette er bedre isolering av hjem og offentlige bygg, å forbedre utvinningsprosesser i industri slik at et produkt produseres med mindre energi, eller å bytte til mer energiøkonomiske kjøretøy og maskiner (NVE, 2023). Energieffektivisering kan bedres ved strengere krav til nye bygninger og støtte til energieffektivisering av boliger. Allerede nå finnes det støtteordninger for isolering av gamle bygg, men de må bli bedre. Når strømforbruket går ned, går også kostnadene forbundet med det ned. Målet er å forbruke minst mulig energi, samtidig som folks grunnleggende behov ivaretas.
For å redusere strømforbruket, må vi kutte ut unødvendig strømforbruk. Strømforbruket effektiviseres, med det formål å redusere strømforbruket. Økt energieffektivitet skal ikke benyttes som et påskudd for å bruke mer energi. I dag forbruker industri mest strøm, og har mye å hente på å være mer bevisste på egen energibruk. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) lå det totale energiforbruket i norsk industri og bergverk i 2022 på 79 751 GWh. Norske husholdninger brukte totalt 35 406 GWh samme år (SSB, 2023). Dermed må industrien være sentral i reduksjon av strømforbruket, både fordi de er de største forbrukerne av det, og fordi de gjerne har et større økonomisk handlerom til å innføre tiltak. Derfor er det viktig at industrien tar sitt ansvar for å redusere energiforbruket på alvor, og ikke skyver det over på den enkelte husstand. De ulike industriene vet ofte best selv hvor det kan spares og effektiviseres i strømforbruk, f.eks. gjennom effektivisering av produksjonskjedene.
Et annet viktig virkemiddel er å prise strøm på en måte som gir rettferdige insentiver til redusert forbruk. For at dette skal være i tråd med idealet om en økonomi som tjener mennesker og miljø, er det helt sentralt at mennesker med dårligere råd ikke rammes uforholdsmessig. Alle skal få dekket sine grunnleggende behov på rimelig vis, mens et forbruk utover dette, spesielt svært høye forbruk, bør bli dyrere. Utjevnende ordninger må på plass, slik som rettferdige kompensasjonsordninger som inntrer ved ekstra høye priser. Dette er virkemidler som oppfordrer til redusert forbruk på kort og lang sikt.
Trygghet og rettferdighet for arbeidere
En omstilling til bærekraftig energiproduksjon innebærer en planlagt utfasing av oljeindustrien i Norge, og en økt satsing på grønne energikilder som vind, vann, og sol. Ifølge SSB (2020) er de økonomiske konsekvensene av utfasing av petroleumsvirksomhet relativt små, hvis staten samtidig satser på utbygging av fornybar energi. Det finnes store muligheter for fornybar energi i Norge, og det er derfor fullt mulig å skape en mer bærekraftig norsk økonomi, uten at det har drastiske økonomiske konsekvenser. For å få til dette trenger vi større politisk handlingskraft med fokus på fornybare energikilder slik som vind- og solenergi.
Utbygging av vindkraft, både til havs og på land, er tiltak som kan bidra til en slik omstilling. Vindkraft innebærer lave utslipp og lite forurensning, men har visse negative konsekvenser. Dette gjelder både der infrastrukturen bygges, og gjennom utvinning av essensielle materialer og mineraler. Fosensaken er det siste i en lang rekke eksempler på at dette ikke bare gjelder natur og miljø, men også menneskers grunnleggende kulturelle rettigheter og levemåter. Derfor er det ekstra aktuelt å fokusere på å bygge ut vindkraft til havs og i områder som allerede er preget av betydelig menneskelig inngripen, for å ikke bygge ned ytterligere naturområder. Eksempler på dette kan være i allerede industrialiserte områder eller langs motorveier der det er gunstige vindforhold. Bærekraftig energiteknologi kan i større grad enn fossile kilder anlegges lokalt, som gir enklere tilgang til lokal produsert energi. Å forkorte avstanden mellom kilde og forbruk er med på å effektivisere strømbruken, for eksempel gjennom mindre tap av energi under transpor, såkalt nettapt.
Det bør også i større grad tilrettelegges for bruk av solenergi for bedrifter og enkeltbrukere. Dette kan gjøres ved å sette krav til utbygging av solcellepaneler på taket til nye offentlige bygg, samt gjøre det billigere og enklere for privatpersoner å anlegge solceller i sine hjem. Mange husstander ønsker å bidra til omstillingen gjennom å ta i bruk solceller, men stoppes av den høye kostnaden ved installering. Staten kan hjelpe husstander ved å innføre ulike økonomiske virkemidler til fordel for solceller i hjemmet.
Mangfoldig fornybar energiproduksjon
Et sentralt aspekt ved en omstilling fra olje til fornybar energi, er å ivareta alle de arbeiderne som er sysselsatt i petroleumssektoren. Mye av kunnskapen og kompetansen i oljeindustrien har stor overføringsverdi til fornybare energinæringer. Det er viktig å ta vare på, videreutvikle og ta i bruk denne ekspertisen, samtidig som man tilrettelegger for en gradvis omskolering for petroleumsarbeidere som har behov for det. Videre er det sentralt å sikre trygghet for de som arbeider i dagens petroleumssektor, og ikke neglisjere bekymringene til petroleumsarbeidere. Det er de med lavest utdanning som er mest utsatt i en grønn omstilling (Normann et al, 2023). Ufaglærte arbeidere vil ha større utfordringer ved en grønn omstilling, og derfor er det ekstra viktig å sørge for at de ivaretas, for eksempel gjennom tilbud til å ta fagbrev og insentiv for å jobbe i sektorer med store bemanningsbehov. Det er også essensielt å innføre økonomiske sikkerhetsnett for arbeidere som havner utenfor, samt å tilby omskolering for de arbeiderne det er relevant for. Dette må gjøres i dialog med oljearbeiderene selv. Det er de som har oversikt over egen kunnskap og kompetanse, hvordan de ønsker å jobbe og hva som behøves for å sikre dem en trygg overgang. Å overse eller ikke ta dem på alvor, vil ikke bare bli møtt med stor motstand, men gjør også at den grønne energiindustrien kan gå glipp av verdifull, nødvendig og etterspurt arbeidskraft og kompetanse. For å få til en vellykket omstilling er det derfor viktig å fortløpende informere, spørre, og dele erfaringer med arbeiderne.
En bærekraftig grønn norsk energisektor er oppnåelig. Norge har kunnskapen, teknologien og ressursene til å bli en ledende aktør innen fornybar energi. Det krever en massiv politisk omvending for å få det til, som prioriterer virkningsfulle, etiske og rettferdige tiltak som reduserer og effektiviserer strømforbruket, muliggjør en omstilling fra grå til grønn energi, og som samtidig ivaretar alle som er sysselsatt i oljeindustrien.
Kilder
Anders Ekeland, (2017). Sysselsatte i petroleumsnæringene og relaterte næringer 2016. Statistisk Sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/321823?_ts=15e74e74860
Aune, Cappelen, og Mæland, (28. oktober 2020). Konsekvenser av redusert petroleumsvirksomhet: Makroøkonomiske effekter av politiske tiltak for å redusere norsk produksjon av olje og gass. Statistisk Sentralbyrå. Hentet fra:
https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/konsekvenser-av-redusert-petroleumsvirksomhet
Hjalte, E., & Gaasland, I. E. U. (2023). Norway: A War Profiteer or Equitable Market Participant?” How much of Norway’s 2022 natural gas export revenues to the EU can be explained by the influence of the Russia-Ukraine conflict on natural gas prices using Russian supply shortfall of pipeline gas as a proxy. A Structural VAR Approach (Master’s thesis).
Norges vassdrags- og energidirektorat. (21. des, 2023). Energieffektivisering. Hentet fra: https://www.nve.no/energi/energisystem/energibruk/energieffektivisering/
Normann, H. E., Steen, M., Mäkitie, T., Klitkou, A., Børing, P., Solberg, E., … & Fossum, L. W. (2023). Kompetanse for grønn omstilling: En gjennomgang av forskningslitteratur og arbeidslivets kompetansebehov knyttet til miljø-og klimautfordringer.
Statistisk Sentralbyrå, (16. mai, 2023). Energibruk i industrien: 08205: Energibruk, energikostnader og energipriser i industrien, etter energiprodukt og næring (SN2007) 2003 – 2022. Hentet fra: https://www.ssb.no/statbank/table/08205
Statistisk Sentralbyrå, (2023). Fakta om olje og energi. Hentet fra:
https://www.ssb.no/energi-og-industri/faktaside/olje-og-energi
Del artikkelen:
Bli medlem av Spire!
Merk med e-postadresse og fødselsdato.