En by med mål om velstand foran vekst
Over halvparten av verdens befolkning bor i byer. Byens myndigheter skal ivareta innbyggernes grunnleggende behov, som rent vann, nok elektrisitet, sikre helse og et tak over hodet. Derimot er det i byene man finner de største og mest synlige sosiale og økonomiske forskjellene. De produserer dessuten også enorme mengder forbruk, naturødeleggelser og klimagassutslipp.
Vi ser hvordan tanken om profitt går foran naturressurser og sosiale behov. Vi trenger en inkluderende og bærekraftig by som tydelig setter et mål om velstand foran vekst. Å implementere metoder som for eksempel smultring-modellen i ulike ledd av samfunnet, kan bidra til å møte menneskers behov på en bærekraftig måte. Det trengs et skifte fra dagens trender, som preges av en konsentrert økonomisk vekst, tapt bynatur, økende forurensning og avfall.
Spires byutvalg jobber for at verdens byer skal være sosialt bærekraftige og inkluderende. Denne velferden kommer ofte i konflikt med vekst-aspektet. Byutviklingen må også innfri innbyggernes behov innenfor planetens tåleevne. Dagens utviklingstrend i byene presenterer flere utfordringer når det kommer til disse temaene.
Hvilke tiltak må vi begynne med for å tilnærme oss en by som verdsetter velferd foran vekst?
1. Rettferdig og sosial boligpolitikk
Boligsektoren i Norge er i stor grad styrt av private utbyggingsinteresser med kortsiktige mål om profitt. Spire mener at bolig er et menneskerett, og ikke en vare! Vi trenger samfunnsstrukturer som sikrer alle menneskers behov for gode hjem. Staten og kommunene må i større grad bidra med å tilby tilfredsstillende boliger til alle. Det bør sikres billigere leie, strengere krav til kvalitet, og kunnskap rundt hvordan lovverk kan påvirke leietakeres rettigheter og utleierens muligheter for prissetting. En del av løsningen kan være å utvikle en tredje boligsektor, som ligger mellom det statlige og kommersielle boligmarkedet. Vi trenger også flere og billigere og bedre kommunale utleieboliger.
Et annet tiltak i retning av et samfunn som prioriterer velferd fremfor vekst er undersøkelsen av nye sosiale boformer. Utviklingen av boenheter med delte funksjoner som kjøkken og fellesareal gir en enorm sosial verdi, og er et effektivt middel som kan forhindre ensomhet. Her kan for eksempel familier, eldre mennesker og førstegangskjøpere ha delte funksjoner, og dermed få godt selskap, hjelpe og lære av hverandre.
Det er flere eksempler på slike alternative boformer. Vi har for eksempel Fyrstikkbakken i Oslo og Vindmøllebakken i Stavanger. Ytterligere har vi også Svartlamoen i Trondheim. Her inneholder flere av boligene fellesarealer, og funksjoner med mål om å sikre et sosialt mangfold og reduksjon av forbruk. Svartlamoen blir løftet frem som en pådriver for et mer klimavennlig og sosialt bærekraftig hverdagsliv. Dette er en blomstrende bydel med alternative løsninger, men også et samfunn med rimelige utleieboliger og forutsigbare leiekontrakter.
2. Urbant landbruk og bynatur
Tilgang til natur er viktig for livskvaliteten vår, også for byfolk. Grønne områder i en relativ nærhet sikrer grunnleggende sosiale og psykiske behov. Man får mulighet til rekreasjon, hvile øynene på andre omgivelser enn byens klassiske grå, og ikke minst fylle lungene med frisk luft. Det samme kan man si om urbane landbruk. Dette kan være parsellhager, skolehager, birøkt og dyrehold som høns i urbane strøk. Å øke selvforsyningsgraden gjennom et urbant landbruk skaper dessuten store samfunnsmessige verdier uten fokus på økonomisk vekst. Disse vil bidra til grønn og bærekraftig byutvikling, i tillegg til å skape gode sosiale møteplasser, øke den lokale kompetansen og matsikkerheten i lokalområdet. Godt etablert urbane landbruk vil også kunne bidra til mindre internasjonal import, og transport fra distrikt til by. Urbane landbruk må drives gjennom lokale prosesser, initiativer og samhold.
3. En sirkulær byggebransje
Byggsektoren står ansvarlig for enorme klimagassutslipp. Vi trenger politikk som setter strenge klimakrav til byggenæringen. Det er nødvendig å bevisst velge materialer med lavere klimagassutslipp. Gjenbruk av byggematerialer må bli en langt vanligere praksis, og byggeplasser bør strebe mot å bli fossilfrie. Vi må sikre menneskelige behov for god infrastruktur, samtidig som vi respekterer planetens tålegrenser. En slik holdning til byggebransjen skaper dyrere prosjekter, men vil i det lange løpet bidra til god velferd for folk flest.
4. Medvirkning
Medvirkning utgjør en enorm verdi i dagens byutvikling. Det at folk er med på å bestemme hva som skal skje i sitt nærområde, gir mer verdi både for lokalsamfunnet, men også for tilreisende. Lokalområder får et klart særpreg basert på hva lokale ønsker og trenger, og hva området tradisjonelt har vært brukt til. Steder får beholde sine historiske røtter og identitet. Man vil ikke nødvendigvis oppnå økonomisk vekst, men heller en utvikling i form av områdets sosiale bærekraft og følelsen av tilhørighet for de som bor i og bruker området.
Del artikkelen:
Bli medlem av Spire!
Merk med e-postadresse og fødselsdato.